Av Tom Helgesen
Hilde Daae Olseng tar oss imot med et nysgjerrige blikk og et stort smil i kundemottaket hos Dahles Auto Sarpsborg. Her har hun hatt sin arbeidsplass siden 1. februar 1995.
– Men det så veldig annerledes ut den gangen, påpeker hun. – Bygget har blitt utvidet og oppgradert flere ganger, og er blitt til et moderne og flott bilanlegg, forteller hun mens vi tar en runde på jakt etter et egnet sted for en prat.
– Her var kundemottaket inntil i fjor, og den slitasjen du ser på golvet her har jeg forårsaket. Det viser hvor lenge jeg har jobbet her!
Oppvokst på Hafslundsøy
Hilde vokste opp nær golfbanen på «Øya», og forteller om en trygg og god oppvekst som enebarn – med mye omsorg og tydelige rammer. Med politimannen og idrettskjempen Thore Daae Olseng som pappa, ble håndball i SIL tidlig en nesten altoppslukende fritidssyssel. Hilde markerte seg raskt som en fysisk sterk og hardtskytende venstreback og en sikker straffeskytter – og spilte som regel én årsklasse høyere enn sin egen alder tilsa.
–Mamma og pappa kjørte meg rundt på trening og kamper land og strand rundt, og jeg ble veldig godt fulgt opp. Spesielt pappa var veldig «på» og ga tydelige tilbakemeldinger etter kampene. Han var imidlertid mer opptatt av den ene straffet jeg misset enn de 10 målene jeg scoret, humrer hun.
SIL hadde på den tiden en utrolig god årgang av spillere, og herjet i de aldersbestemte klassene. Med seg på laget, hadde hun blant annet navn som Bente Klavestad, Kristin Høiden, Hilde Olsen, Line Klavestad, Kari Halvorsrud og Ann-Katrin Nikolaysen.
– Vi ble også Norgesmestere i 16-årsklassen, og vi møtte spillere som Susann Goksør i Bækkelaget og Kjersti Grini i Lunner i landsserien, minnes hun.
Foruten håndballen var hesteinteressen stor. Det ble mange år i Stall Birkeland på Hasle, samt flere år i Stall Roland på Bråthen i Varteig.
– Å kunne sitte på hesteryggen og ri på skogsstier er en fantastisk følelse. Mens jeg ga meg med håndballen i 18-19-årsalderen, red jeg i flere år etter dette – litt til og ifra.
Det vanskelige veivalget
Etter at de obligatoriske skoleårene var unnagjort, valgte hun markedsføringslinje på videregående – og ble blåruss.
– Det var helt tilfeldig. Jeg hadde ikke peiling på hvilken retning jeg skulle velge mot yrkeslivet. Jeg gjennomførte også ett år på BI innen bedriftsøkonomi, men det gav ikke akkurat mersmak. Jeg hadde ingen interesse av å studere statistikker, analyser og kalkyler og ble mer og mer hypp på å finne meg en jobb.
Inkasso Øst ble første arbeidsgiver, hvor hun ble et halvt års tid før hun fikk jobb som «altmulig-dame» hos Sarpsborg Karosseriverksted. I tillegg tok hun seg helgejobb på utestedet «Junior» i Fredrikstad.
– Da jeg søkte på jobben her hos Dahles Auto, skrev jeg følgende i søknaden: «Jeg rir to ganger i uka på fritiden (på hest ).» Det var visst en av grunnene til at jeg ble kalt inn på intervju, humor er viktig. Men jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at det var menn som sto for ansettelsen…
Mer latter.
Mannsdominert bransje
At hun var den første kvinnelige ansettelsen som kundemottaker for Volkswagen Norge, forteller at hun kom til en svært mannsdominert bransje.
– Da vi var samlet til mitt første bransjetreff på Kielfergen, var jeg eneste jente blant nesten 200 menn. Ble overraskende godt mottatt, fikk ikke lov til å betale min egen tax-free handel engang. Her på Dahles var også mottakelsen god, vanket vel en del frekke og morsomme kommentarer den første tiden, men tok igjen med samme/verre mynt og ble fort en del av gjengen.
Også for kundene var det uvanlig med en jente i frontlinja, og flere ga uttrykk for at de helst ville snakke med en mann.
– Jeg måtte nok overbevise en del om at jeg faktisk kunne hjelpe dem før skepsisen forsvant, men jeg opplevde det aldri som noe stort problem. Jeg hadde selvsagt ikke svaret på alt, men har alltid hatt gode mekanikere i ryggen. Og det jeg manglet på kunnskap om bil, tok jeg igjen ved å møte kunden med interesse og omsorg.
I dag er det svært få som reagerer på at de møter stemmen eller åsynet til Hilde når de henvender seg til kundesenteret hos bilforretningen. Gjennom 31 år har hun bygd tillit og gode relasjoner til kundene, og tonen er alltid hyggelig og uformell.
– Alle som henvender seg hit, skal føle seg godt ivaretatt!
Arvet en Toyota Carina
Hilde tok «lappen» som 18-åring, og arvet en 79-modell Toyota Carina som sin første bil. Siden har det blitt mange ulike varianter på fire hjul.
– Da jeg jobbet ved karosseriverkstedet lakket de den med en matt og blass blåfarge, beregnet på lastebiler. Til og med håndtakene ble lakkert i samme farge, og det så forferdelig ut.
Men bilen gikk som ei klokke – helt til den rustet opp.
– Jeg husker også godt at en venninne og jeg lånte bedriftens gamle Mitsubishi L 200 med lasteplan, som vi ofte brukte da vi skulle ut på byen i Fredrikstad. Der ragget vi rundt med korte skjørter og tupert hår og var nok litt av ett syn!
For Hilde har bil alltid vært et praktisk framkomstmiddel. Derfor kjører hun i dag en 2005 Toyota RAV 4.
– Jeg har alltid hatt en eller to hunder i voksen alder, da må man ha en bil som egner seg for det. Men jeg kjøpte den her hos Dahles Auto altså!
Fakta:
- Navn: Hilde Daae Olseng
- Alder: 57
- Bosted: Yven
- Sivilstand: Helgekjæreste
- Jobb: Serviceleder for Volkswagen hos Dahles Auto i Sarpsborg
- Bil: Toyota RAV 4 2005-modell
- Fritidssysler: Hund, hus/hage og film/serier
