Undertegnede og min bedre halvdel har hatt litt dårlig samvittighet, nå og da. Oslo er så nærme, men vi har likevel ikke besøkt Munch Museet, Nasjonalmuseet eller Astrup Fearnley Museet. Denne gangen var det dags for det. Først gåtur mot Slottet, bare se det etter kong Haralds død, så skrått ned til Tjuvholmen for derfra å rusle langs vannet via Aker brygge, Akershus festning, over til Operahuset for å ende opp ved Munchmuseet.
Siste smak av sommer
Det ble noen kilometer med flere stopp, og i etterkant en bedre forståelse av hva hovedstaden rommer av interessant kultur. Denne dagen i september var det som om «hele» Oslo var på beina. Spesielt på Aker brygge. Det var kø ved uteserveringene. Folk ville ha en siste smak av sommer.
På Tjuvholmen ligger Astrup Fearnley Museet, grunnlagt i 1993. Et av Nordens fremste museer for samtidskunst. Her forvaltes den store Astrup Fearnley samlingen og museet viser i tillegg skiftende utstillinger både med verk fra samlingen og nye produksjoner av kunstnere fra hele verden. Det var overveldende i en fantastisk flott bygning.
Nasjonalmuseet
Vi måtte sikksakke oss gjennom Aker Brygge før vi med ett stod foran selveste Nasjonalmuseet. Bygget var innflyttingsklart i 2022, og er et av Nord-Europas største museer der kunst, arkitektur og design står i fokus. Her fikk man liksom alt, litt mye på vår forholdsvis korte visitt, men interessant og lærerikt.
Akershus festning
På vår videre ferd mot Munchmuseet gikk vi over området til Akershus festning. Ikke et sted vi visste mye om før mediene serverte informasjon i forbindelse med kongens bortgang. På toget inn til Oslo leste vi oss opp, om denne trolig mest betydningsfulle festningen i norgeshistorien. 170 dekar med en bygningsmasse på 91.000 kvadratmeter. Vi holdt oss utendørs, og konstanterte raskt at dette var en festning med en historie som overgår alt av hva vi tidligere har sett i dette landet.
Operaen
Ut av festingen i sør-øst åpenbarte Bjørvika seg i front, og det praktfulle Operahuset kom til syne i all sin prakt. Vel fremme, holdt vi oss utenfor og gikk litt opp i høyden på marmordekket. Ikke rart at arkitektkontoret Snøhetta allerede i år 2000 vant en arkitektkonkurranse for sitt forslag, og bygget, som egentlig heter Den Norske Opera & Balletts operahus, ble innviet åtte år senere. Bygningen har fått flere priser, og er fredet.
Munchmuseet
Vårt hoved- og endelige mål for denne turen var Munchmuseet, et steinkast unna operaen. Og der Operabygget glir inn i omgivelsene ved vannet på en tilsynelatende myk måte, kneiser Munchmuseet med sin meget spesielle arkitektoniske «kropp». Stygt mente og mener mange, spesielt og gåtefullt, mener vi.
Her er det 13 etasjer ofte med flere utstillinger, også av andre kunstnere enn Edvard Munch, men han var alene med sine verker, da vi var der. Og hit kan man komme igjen og igjen, for det skiftes stadig på temaer, det er nok å ta av. Munchmuseet forvalter nemlig over 42.000 museumsobjekter, noe som gjør dette til en av verdens største samlinger fra én kunstner. Over 200 faste verk er til enhver tid utstilt.
Anbefalt
Vi var litt slitne, så en annen gang blir det bare Munch. For et besøk her krever sin kvinne og mann. Godt det er både kafe, restaurant, bar og butikk – og oppover i etasjene kommer man med heiser eller rulletrapper. Etter å ha trålet museet, og sett mange praktfulle, men også underlige verk, gikk turen videre til Sentralbanestasjonen igjen. Her ble det middag på gastropub og tog hjem.
En dag å minnes, en tur som skal gjentas. Dette ga mening, absolutt noe å anbefale.
