Hurtiglademarkedet i distriktene trenger drahjelp

Nær halvparten av alle kommuner i landet mangler hurtigladere. I sentrale områder vil markedet i stor grad kunne fikse utviklingen selv, mens situasjonen er kritisk for elbilister i store deler av distrikts-Norge.

– Der hurtigladestasjoner foreløpig ikke er kommersielt lønnsomt, må myndighetene på banen for å tilrettelegge, slik at vi gir alle mulighet til å bruke elbil. I dag er manglende lading den viktigste barrieren mange steder i landet, og distriktene befinner seg i en elbilpolitisk blindsone, sier kommunikasjonsleder i Norsk elbilforening, Petter Haugneland.

Utbyggingsgtakten må tredobles

Utbygging av hurtigladestasjoner for elbil gjøres i stor grad av…

Av:
Oppdatert:
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nær halvparten av alle kommuner i landet mangler hurtigladere. I sentrale områder vil markedet i stor grad kunne fikse utviklingen selv, mens situasjonen er kritisk for elbilister i store deler av distrikts-Norge.

– Der hurtigladestasjoner foreløpig ikke er kommersielt lønnsomt, må myndighetene på banen for å tilrettelegge, slik at vi gir alle mulighet til å bruke elbil. I dag er manglende lading den viktigste barrieren mange steder i landet, og distriktene befinner seg i en elbilpolitisk blindsone, sier kommunikasjonsleder i Norsk elbilforening, Petter Haugneland.

Utbyggingsgtakten må tredobles

Utbygging av hurtigladestasjoner for elbil gjøres i stor grad av private ladeoperatører. Disse vil alltid være tjent med at pågangen er større enn tilbudet. Norsk elbilforening mener kapasiteten er for lav på allerede eksisterende hurtigladere, og etterlyser virkemidler som gir rom for større ladeanlegg med flere hurtigladere.

Norsk elbilforening har beregnet et behov for 10.000-12.000 hurtigladere i 2025. Det rapporteres om kø på mange hurtigladestasjoner langs hovedveinettet. Rundt seksti prosent av dagens 160.000 elbilister opplever kø ved hurtigladerne ofte eller av og til

– Hele transportsektoren skal over på el og vi er nødt til å tredoble takten i ladeutbyggingen, sier Haugneland.

Bedre vilkår

For at markedet skal fungere optimalt må de private aktørene ha rammevilkår som gjør det kommersielt mulig for ladeoperatører å etablere seg i hele Norge og med det volumet som må til.

-Med relativt små grep kan myndighetene gjøre det mulig for private aktører å etablere hurtigladere i hele landet på kommersielle vilkår, sier Haugneland.

Norsk elbilforening mener tre grep må gjøres for å tilrettelegge bedre for private ladeaktører:

  • Effekttariffene må endres slik at hurtigladestasjoner som i starten brukes sjelden, ikke går i minus på grunn av høye faste kostnader
  • Anleggsbidraget må ikke være til hinder for tilkobling til strømnettet
  • Støttesystemet til Enova må legges om og bidra til raskere utbygging av hurtigladere i distriktene.

Støtteordningene må endres

Forbrukerne følger myndighetenes oppfordring om å bytte til elbil. Avgiftspolitikken er en suksess, og nettopp derfor er det kritikkverdig at man ikke også sørger for at det skal være enkelt å  bruke elbilen uavhengig av hvor du bor eller ferdes i landet.

– Det er i dag bedre ordninger for å bygge bensinpumper enn ladestasjoner i distrikts-Norge. Det burde vært omvendt, sier Haugneland.

Myndighetene tilbyr i dag en støtteordning gjennom «Merkur-programmet» for etablering av bensinpumper i distriktene, som er høyere enn støtten du kan få til hurtigladestasjoner fra Enova. I dag kan du få inntil 500.000 kroner til en bensinpumpe, mens etablering av hurtigladestasjoner har et tak på 400.000 kr.

-Flere utenlandske ladeoperatører er i ferd med å etablere seg i Norge og nå har vi en unik mulighet til å tilrettelegge for storstilt utbygging så lenge myndighetene legger bedre til rette for private aktører, sier Petter Haugneland.

Artikkelen fortsetter under annonsen