Bruker mer penger -veiene like dårlige

 

Kostnadene til drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier har økt betydelig, men veiene har verken blitt tryggere, mer fremkommelige eller mer miljøvennlige. Riksrevisjonen mener dette er kritikkverdig.

 

Riksrevisjonen har undersøkt drift og vedlikehold av landets 56 000 kilometer med riks- og fylkesveier. Det er et uttalt mål at veisektoren skal få mer for pengene, så drift og vedlikehold skal gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Dette skal bidra til at vi får tryggere, mer fremkommelige og mer miljøvennlige veier.

Betydelig dyrere, men ikke bedre måloppnåelse

Undersøkelsen viser at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig, men uten…

Av:
Oppdatert:
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

 

Kostnadene til drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier har økt betydelig, men veiene har verken blitt tryggere, mer fremkommelige eller mer miljøvennlige. Riksrevisjonen mener dette er kritikkverdig.

 

Riksrevisjonen har undersøkt drift og vedlikehold av landets 56 000 kilometer med riks- og fylkesveier. Det er et uttalt mål at veisektoren skal få mer for pengene, så drift og vedlikehold skal gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Dette skal bidra til at vi får tryggere, mer fremkommelige og mer miljøvennlige veier.

Betydelig dyrere, men ikke bedre måloppnåelse

Undersøkelsen viser at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig, men uten effekt på måloppnåelsen. I 2019 var kostnaden på 16,8 milliarder kroner. Bare to år etter økte det til 20,9 milliarder.

─ Det er kritikkverdig at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig uten at dette har gitt oss bedre veier. Innbyggerne må kunne forvente mer effekt når offentlige bevilgninger øker kraftig, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen har undersøkt perioden 2015 til 2022.

Les hele rapporten.

Hvorfor?

Prisvekst forklarer noe av økningen, men justert for den har kostnadene likevel økt med 2 milliarder fra 2019 til 2021. Det betyr en reell økning på 10 prosent. En viktig årsak er at administrasjonen av fylkesveier ble overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene i 2020, i forbindelse med regionreformen. Kostnadene til administrasjon har økt, og antall interne årsverk til drift og vedlikehold har gått opp med 41 prosent.

I tillegg har driftskontraktene blitt mindre effektive. Gjennom driftskontraktene leverer entreprenørene viktige tjenester som vinterdrift og klipping av grøntområder ved veiene. Tidligere driftet samme entreprenør både riks- og fylkesveier i samme område, men etter regionreformen ble driftskontraktene delt mellom riks- og fylkesveier. Det har ført til mindre stordriftsfordeler. Justert for prisvekst ble driftskontraktene 34 prosent dyrere fra 2015 til 2021.

I tillegg er vedlikeholdsetterslepet stort, og det øker. Dyrere drift gir mindre penger til vedlikehold, som igjen fører til økt etterslep og enda dyrere drift. Dette er en ond sirkel.

Medvirker til 30 dødsulykker i året

Norge har en nullvisjon for hardt skadde og drepte i trafikken, og er et av de mest trafikksikre landene i Europa. Over lang tid har antall drepte og hardt skadde gått ned, men i 2022 gikk tallene opp igjen.

Mange forhold påvirker trafikksikkerheten, og trafikantenes atferd er aller viktigst. Drift og vedlikehold av veiene har også stor betydning, både for risikoen for ulykker og skadeomfanget. I perioden 2017 til 2021 var forhold knyttet til drift og vedlikehold medvirkende til rundt 30 dødsulykker i året, ifølge ulykkesundersøkelsene til Statens vegvesen. I 2021 utgjorde dette 30 prosent av dødsulykkene.

─ Norske veier skal være trygge. Derfor er det alvorlig at tilstanden på veiene våre medvirker til så mange dødsulykker hvert år. Dette viser at økte bevilgninger i liten grad har bidratt til å redusere antall drepte og hardt skadde i tråd med nullvisjonen, sier Schjøtt-Pedersen.

Viktige ulykkesfaktorer kan være glatt vei på grunn av is og snø eller dårlig veidekke. Dette skal drift og vedlikehold motvirke. Glatte veier var likevel en medvirkende faktor i 48 dødsulykker fra 2017 til 2021. Statens havarikommisjon har i flere rapporter påvist at mangler ved vinterdrift har medvirket til dødsulykker.

Statens vegvesen har ikke styrt og fulgt opp godt nok

Undersøkelsen avdekker flere svakheter ved Statens vegvesens styring og oppfølging av drifts- og vedlikeholdsarbeidet.

Vegvesenet utnytter ikke viktige data godt nok, og vedlikeholdsplanleggingen er lite forutsigbar for entreprenørene. Dette gir dyrere drift og vedlikehold enn nødvendig. Mange IT-systemer og rutiner er også mangelfulle, og oppfølgingen av driftskontrakter har svakheter. I tillegg gjør ikke Vegvesenet nok for å lære av trafikkulykker der drift og vedlikehold er medvirkende.

─ God styring av drift og vedlikehold er avgjørende for at Norge skal få bedre veier for pengene. Svakhetene vi avdekker kan forklare hvorfor måloppnåelsen ikke har vært god nok. Derfor er det kritikkverdig at Statens vegvesen ikke har styrt og fulgt opp bedre, sier Schjøtt-Pedersen.

Mange av svakhetene Riksrevisjonen avdekker har vært kjent for Statens vegvesen i mange år uten at de er rettet opp. Det viser at de ikke har gode nok systemer for læring og forbedring.

Samferdselsdepartementet følger ikke godt nok med på resultatene

Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret for samferdselspolitikken og for at de nasjonale målene nås, men departementet har ikke sikret seg god nok informasjon om hvordan drift og vedlikehold påvirker målene om tryggere, mer fremkommelige og mer miljøvennlige veier.

– Nå som veisektoren har blitt omorganisert har Samferdselsdepartementet en enda viktigere rolle. De må følge med på om de nasjonale målene nås, også der fylkeskommunene har ansvaret, men departementet har ikke fulgt godt nok med på resultatene av drift og vedlikehold. Det er ikke tilfredsstillende, avslutter Schjøtt-Pedersen.

 

 

Foto: Bevilgningene til drift og vedlikehold har økt betydelig, men veiene blir verken tryggere, mer fremkommelige eller mer miljøvennlige. Foto: Knut Opeide / Øystein Skotte, Statens vegvesen.

 

 

Artikkelen fortsetter under annonsen