Skolepatruljeordningen, der de eldste elevene hjelper de yngre i trafikken har eksistert siden 1950-tallet. Nå fokuserer Trygg Trafikk på at skolene i større grad bør satse på hjertesoner og voksne trafikkvakter.
-Dessverre ser vi at enkelte bilister ikke stopper for skolepatruljen, men en skolepatrulje bidrar likevel til at bilistene senker farten. Og vi får tilbakemeldinger om at flere skoler ønsker å fortsette med skolepatruljer, men vi i Trygg Trafikk ønsker altså å ta et steg bort fra dette, og gjøre andre ting. Det er jo likevel ikke forbudt å satse videre på skolepatruljer. Flere skoler mener forholdene er lagt til rette for en trygg gjennomføring.
-Vår holdning er at barn ikke kan ha ansvar for sikkerheten til andre barn. Trafikkbildet er stadig mer komplekst og sammensatt. Trygg Trafikk går for alternative og bedre måter å arbeide med trafikksikkerheten rundt skolene på, sier seniorrådgiver ved Trygg Trafikk Viken, Paal-Gunnar Mathisen.
En hjertesone er et område rundt skolene som skal være spesielt trafikksikre for skoleelevene. Opplegget går ut på å tillate lite biltrafikk, sette opp tydelige soner for levering og henting av elever og gjøre det trygt for elevene å sykle og gå. Det er flere måter å lage en hjertesone på. Hjertesone må tilpasses trafikkmiljøet og mulighetene som finnes ved hver enkelt skole.
Trygg Trafikk skriver på sine nettsider at hjertesoner også kan innebære tiltak som følgegrupper, foreldre som står hjertesonevakt på utsatte steder, eller bedre sykkelparkering. Videre heter det at det også handler om å etablere en trafikkultur der flest mulig går eller sykler til skolen. Hjertesone er en felles forpliktelse og samarbeid mellom foreldre, skolen og kommune.
Statens vegvesen, Syklistenes Landsforening, Politiet, Helsedirektoratet, Miljøagentene, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Trygg Trafikk samarbeider om hjertesoner ved skolene.
