Leif-Egil Westlies Mercedes 220S fra 1956 fanget vår oppmerksomhet utenfor Kiwi på Sandbakken, og det viste seg at denne trivelige karen hadde flere bilskatter på lur.
Bilsamlingen til Westlie er ganske omfattende. Foruten den grønne 56-modellen stiftet vi bekjentskap med en vi en sort 1953- modell også, begge like pedantisk restaurert. En romslig garasje i bakgrunnen vekket oppmerksomhet. Garasjen inneholdt alt man kan ønske av verktøy til restaurering, samt en Honda 350 fra 1971. Det viste seg at Leif-Egil hadde enda en godbit på lur, nemlig en Monark 1957-modell. Mopedinteressen er vel ivaretatt.
Utsøkt komfort
Motormagazinets utsendte fikk kjøre den grønne 56-modellen, mens han selv tok den sorte med til et egnet sted for fotografering.
Det ble en reise tilbake i tid, hvor komfort ble verdsatt. Førersete kan sammenlignes med en moderne seng med spiralfjærer. Ujevnheter i veien blir meget godt absorbert av sete/understell, de forhatte kumlokkene i høyre hjulspor merkes faktisk ikke i det hele tatt.
Den aldrende bilen er usedvanlig komfortabel og mange nye biler har virkelig noe å lære av fjæringskomforten. En reise tilbake i tid medfører også utfordringer på veien for vårt vedkommende. Bryter til blinklyset var ikke standardisert, så den innerste ringen rundt rattet aktiverer blinklyset. Utradisjonelt, men meget sjarmerende.
Langtur med trillebår
-Hvordan fant du den grønne 56-modellen?
-Bilen ble kjøpt i esker tilbake i 1998. Jeg har tidlige eid andre eldre biler, som Opel Olympia og Ford Thunderbird, men så forandret interessen seg til Mercedes. Bilen var et prosjekt som krevde en langvarig jakt etter deler. Jeg tror jeg her brukt mer tid på å jakte etter deler enn selve restaureringen av bilen, men det har vært en hyggelig reise hvor man møter en rekke mennesker med samme bil-interesse, sier Westlie.
– Min svoger så på alle de forskjellige løse delene jeg brakte hjem og utbrøt: Får du denne bilen på veien noen gang skal jeg gå fra Løkkevika til Sarpsborg med trillebår. Han holdt det løfte og har ikke inngått flere veddemål med meg siden, humrer Leif-Egil.
Delejakt får følger
-Den sorte 53-modellen har vel også en historie?
-Ja, det ble også en omfattende delejakt under restaureringen av 56-modellen. På en tur til Hokksund kom jeg over 53-modellen. Bilen var i dårlig stand, men med en sjelden takluke som er meget ettertraktet blant samlere. Delejakten endte med kjøp av hele bilen og dermed startet jakten på deler til denne også.
-Bakdørene fant jeg i Jessheim og trekket til takluken ble funnet i Tyskland. Tilpasning under montering skapte en del hodebry, men nå er alle detaljene velfungerende. Disse to prosjektene medførte også et innkjøp av en ny delebil, nye deler er ikke hyllevare og nesten ingenting blir reprodusrt, så man er helt avhengig av å reparere det man har.
Gode hjelpere
• Siden interiøret ikke reproduseres kom jeg over en rull med originalt vevd mønster til interiøret og laget nye dørpanel selv, men trekking av seter ble satt bort til en salmaker med restene fra samme rull på den sorte 53-modellen.
-56-utgaven var utstyrt med skinnseter og jeg var heldig siden jeg fant fem skinn i nesten samme farge som det originale., Salmaker Engebretsen på Iseveien sydde nytt interiør basert på skinnene.
Begge Mercedes-ene er dermed restaurert ved hjelp av godt gammeldags håndverk. Dørmattene er forresten nye, men sydd slik de originale var fra fabrikk. Siden bilene var i mange deler ble alle delene lakkert separat under restaureringsprosessen. Ny fornikling på blanke deler ble lagt før montering. Leif-Erik Westlie var også velsignet med gode hjelpere under restaureringen. Hans brødre og en kamerat hjalp til under restaureringen.
-Nå har Mercedes basillen smittet over på to av brødrene også. De kjører begge 50-talls Mercedes i sommerhalvåret, forteller Leif-Egil.
Positivt Biltynsmøte
Det er ikke til å unngå at man etter flere års restaurering er spent ved visning på den lokale trafikkstasjonen, men det ble et meget positivt møte med en kunnskapsrik inspektør.
Inspektøren var klar over hvor vanskelig deletilgang er og ble imponert over bilenes originalitet. Dermed ble det ingen problem ved registreringen.
– Har du planer om flere restaureringer i fremtiden?
–-Nei, nå blir hytta prioritert, men man har jo gammel bil i blodet, så man skal ikke spå hva fremtiden bringer. Det er lett å bli påvirket og bli revet med når man er i bil-miljøet og en interessant bil dukker opp, avslutter Leif-Egil Westlie.
