Elbiler må ta sin del av regningen

 

Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet 2021 å innføre trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift) for elbiler.

 

– Vi mener at det er riktig at elbiler skal dele på kostnadene for bruk av veiene, sier adm. direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

 

Trafikkforsikringsavgiften for elbiler får samme sats som motorsykler, det vil si 2 135 kroner per år.

 

Det utgjør 70 prosent av trafikkforsikringsavgiften for bensin- og dieselbiler, og bryter med løftet om at avgifter for elbiler skal være maksimalt 50 prosent av avgiftene for biler med forbrenningsmotor.

 

Prinsippet gjelder i bomringer, på ferger og for parkering.

Av:
Oppdatert:
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

 

Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet 2021 å innføre trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift) for elbiler.

 

– Vi mener at det er riktig at elbiler skal dele på kostnadene for bruk av veiene, sier adm. direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

 

Trafikkforsikringsavgiften for elbiler får samme sats som motorsykler, det vil si 2 135 kroner per år.

 

Det utgjør 70 prosent av trafikkforsikringsavgiften for bensin- og dieselbiler, og bryter med løftet om at avgifter for elbiler skal være maksimalt 50 prosent av avgiftene for biler med forbrenningsmotor.

 

Prinsippet gjelder i bomringer, på ferger og for parkering.

 

– OFV mener det er riktig av elbiler må dele på kostnadene som buken av veien påfører samfunnet. Elbiler støyer omtrent like mye som andre biler i hastigheter over 50 km/t, de virvler opp veistøv, sliter like mye på veien og tar like stor plass som andre biler. Dette er et skritt i riktig retning, spesielt fordi andelen elbiler i nybilsalget nå er om lag 50 prosent, og antas å øke de kommende årene, sier Øyvind Solberg Thorsen.

 

Nærmere 2025-målet

Regjeringen foreslår en betydelig økning av CO2-avgiften ved kjøp av bil. Det får betydning for alle person- og varebiler som har forbrenningsmotor, men også for hybrider med utslipp over 87 g/km CO2. Det gjør avgiftsforskjellene mellom elbiler og andre biler større, noe som er i tråd med 2025-målet. Vi nærmer oss målet for 2025, men regjeringen ligger foran teknologiutviklingen.

 

– I tillegg skjerpes kravene til elektrisk rekkevidde for ladbare hybrider fra 50 km til 75 km for maksimalt fradrag i vektavgiften. Her kan det se ut som om regjeringen er i tråd med teknologiutviklingen, men OFV mener at regjeringen legger listen for høyt, sier Solberg Thorsen.

Krav til elektrisk rekkevidde

På det norske markedet finnes det i dag 2312 ulike personbilmodeller å velge mellom. Av disse er 229 ladbare hybrider. Kun 15 ladbare hybrider har 75 km eller lenger elektrisk rekkevidde, og får full avgiftsreduksjon.

 

Det er 142 ladbare hybrider som tilfredsstiller dagens krav om 50 km eller mer i elektrisk rekkevidde målt etter den realistiske målemetoden WLTP.

 

Mange av dagens nybilkjøpere velger ladbar hybrid med rekkevidde på 50 km eller mer. Den ladbare hybriden velges først og fremst i stedet for en bensin- eller dieselbil, og ikke som et alternativ til elbil.

 

– OFV mener at det er riktig å skjerpe kravene til elektrisk rekkevidde for ladbare hybrider, men at økningen til 75 km allerede i 2021 er for stor. En ladbar hybrid med mer enn 50 km elektrisk rekkevidde er et bedre miljøvalg enn en tilsvarende bil med kun forbrenningsmotor. Det er fortsatt en del nordmenn som ikke kan bruke elbil i det daglige, sier adm. direktør i OFV Øyvind Solberg Thorsen.

 

Opplysningsrådet for veitrafikken har utarbeidet en avgiftskalkulator basert på satsene i Statsbudsjettet 2021. Her kan du se hvilke utslag de nye avgiftssatsene vil ha på personbiler tilbudt i det norske markedet.

 

Veien er taperen i budsjettet for 2021

Til tross for en økning på nesten 8% til samferdsel, går andelen til veinettet ned i det fremlagte statsbudsjettet for 2021.

 

– Det er en tydelig reduksjon på veisiden. Jernbanen og bypakker prioriteres, sier Øyvind Solberg Thorsen, adm. direktør i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

– Vi ser at det blir stadig mindre penger til vedlikehold av riksveier og nye veiprosjekter i statsbudsjettet, sier Øyvind Solberg Thorsen i OFV. – Andelen av statsbudsjettet som brukes til vei er nå nede i 2,39% av budsjettet, og ingen av koronatiltakspengene blir brukt i veirelaterte prosjekter. Det er tredje året på rad at bevilgningene til veiene våre reduseres.

Utsatte prosjekt

– Det er vanskelig å se at vedlikeholdsbudsjettet faktisk vil bidra til å redusere etterslepet og vi mener at det er betenkelig at veiinvesteringene trappes ned. – Behovene for utbedring av riksveiene med særlig vekt på breddeutvidelse, det vil si å få riksveier med gul midtstripe, er fortsatt betydelige, sier Solberg Thorsen.

 

Han peker også på at enkeltprosjekter på veinettet nå blir skjøvet ut i tid. Neste etappe i E16 til Hønefoss er forskjøvet med oppstart i 2021 og ikke i 2019 som planlagt. Ferdigstillelsen blir i 2025, to år etter den opprinnelige planen. Det går også for sakte med planleggingen av strekningen E16 Voss-Arna. Og flere nye veiprosjekter står i fare for å bli tatt ut av neste Nasjonal Transportplan. Forslaget til budsjett for 2021 er ikke godt nytt for de som er avhengig av veien.

 

 

 

Artikkelen fortsetter under annonsen