Guro Ranes, leder / avdelingsdirektør for trafikksikkerhet ved TMT-avdelingen i Vegdirektoratet
Ulike former for førerfeil er hovedgrunnen for flest dødsulykkene på norske veier. I mer enn 4 av 10 ulykker er manglende førerdyktighet medvirkende faktor til utfallet.
– Ofte er dette et resultat av en kombinasjon av liten erfaring og kunnskap, noe som fører til feilvurderinger og uansvarlig adferd. Manglende informasjonsinnhenting går igjen, sier Guro Ranes i Statens vegvesen.
Dette viser Statens vegvesens dybdeundersøkelser av 102 dødsulykker med 106 omkomne på norske veier i 2017.
En eller flere faktorer knyttet til manglende førerdyktighet har medvirket til 44 dødsulykker i 2017.
Flere faktorer
Det er mange faktorer som kan medvirke til at en dødsulykke skjer. Forhold knyttet til veg og -miljøet kan ha medvirket i 32 prosent av ulykkene.
– Vegen er nesten aldri utløsende faktor i seg selv. Men når en ulykke først oppstår, er vegforhold medvirkende til å forsterke et allerede uheldig hendelsesforløp. Viktigste faktorer er veiens linjeføring, sikthindringer og tilstanden på veidekket
Høy fart etter forholdene eller godt over fartsgrensene er medvirkende faktor i 31 prosent av dødsulykkene.
– Etter noen år med kraftig økning i fartsulykkene har farten nå stabilisert seg. Men likevel er det for mange fartsulykker. Sammenhengen mellom fart og alvorlige ulykker er godt dokumentert. Vi har over de siste årene sett en positiv utvikling i overholdelse av fartsgrensene. Men for å redde flere på veiene må farten ned på norske veier, sier Ranes.
Møteulykker dominerer
Møte- og utforkjøringsulykker dominerer ulykkesbildet i 2017 med mer enn 70 prosent av alle dødsulykkene og antall omkomne.
47 mistet livet i møteulykker i 2017, mens 29 omkom i utforkjøringsulykker.
12 fotgjengere, 10 syklister og 20 mc-førere omkom på veiene i 2017.
69 prosent av de omkomne var menn, mens 31 prosent var kvinner.
Lite sikkerhetsutstyr
Manglende bruk av sikkerhetsutstyr har vært medvirkende til skadeomfanget til mange av dødsulykkene.
25 prosent av omkomne i bil brukte ikke bilbelte. To av 20 omkomne på MC brukte ikke hjelm eller brukte hjelmen feil. Fem av ti omkomne på sykkel brukte ikke hjelm.
– Dette er skuffende tall. Våre analyser viser at mange av disse hadde overlevd om de hadde brukt sikkerhetsutstyr, sier Guro Ranes.
Ett eller flere forhold ved veg og –miljø, som farlig sideterreng eller dårlig rekkverk, har vært medvirkende til skadeomfanget i 24 prosent av dødsulykkene.
Kunnskap mot trafikkdøden
Statens vegvesen har siden 2005 gjennomført dybdeanalyser av alle dødsulykker. Et tverrfaglig panel med ekspertise på vei, trafikant, kjøretøy og medisin skal finnes en dypere forståelse av skademekanismer og årsaksforhold.
– I kampen mot trafikkdøden er kunnskap vårt viktigste våpen. Fakta og analysene er viktig for det videre trafikksikkerhetsarbeidet. Dette gir mulighet for gode, effektive og målrettede tiltak både på lang og kort sikt, sier Ranes.
I løpet av disse 13 årene er 2.185 dødsulykkene med i alt 2.380 omkomne blitt analysert av Vegvesenets fagfolk.