Slik skjer dødsulykkene på vinterføre

Iskaldt og glatt. Fareskilt om glatt kjørebane nedrimet i sprengkulde

I en typisk dødsulykke på vinterføre utløser føreren av en bil uten antiskrens ulykken. Bilen får skrens i en sving og kolliderer med et møtende kjøretøy. Ulykken skjer på nullføre i januar.

Statens vegvesen Region øst har studert trafikkulykker med drepte og hardt skadde på norske vinterveier fra 2006-2015. I tiårs-perioden mistet åtte personer livet i trafikkulykker i Østfold på vinterføre med snø og is i kjørebanen. 41 ble hardt skadet. En av fire trafikkulykker med drepte og hardt skadde skjedde på snø- og isføre i vinterhalvåret oktober-mars i Østfold.

Statistikken er særlig interessant nå når det går mot slutten…

Av:
Oppdatert:
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I en typisk dødsulykke på vinterføre utløser føreren av en bil uten antiskrens ulykken. Bilen får skrens i en sving og kolliderer med et møtende kjøretøy. Ulykken skjer på nullføre i januar.

Statens vegvesen Region øst har studert trafikkulykker med drepte og hardt skadde på norske vinterveier fra 2006-2015. I tiårs-perioden mistet åtte personer livet i trafikkulykker i Østfold på vinterføre med snø og is i kjørebanen. 41 ble hardt skadet. En av fire trafikkulykker med drepte og hardt skadde skjedde på snø- og isføre i vinterhalvåret oktober-mars i Østfold.

Statistikken er særlig interessant nå når det går mot slutten av en vinter hvor det har vært flere dager med vinterføre over hele Østlandet enn normalt.

Møteulykker
Dette er noen av funnene vegvesenet har gjort i undersøkelsen:

• En av fem alvorlige trafikkulykker skjer på vinterføre.
• De som omkommer på vinterføre dør som oftest i møteulykker
• Mange av ulykkesbilene på vinterføre hadde ikke elektronisk stabilitetskontroll (ESP)
• Flere av de involverte bilene hadde dårlige vinterdekk.
• Det skjer også mange utforkjøringsulykker på vinterføre, men disse er mindre alvorlige enn på sommerføre.

 

Moderne biler har førerstøttesystemer som ESP. Antiskrenssystemet gjør det sikrere å kjøre på glatte veger. I 2014 ble 75 prosent av trafikkarbeidet på norske veger utført av biler med elektronisk stabilitetskontroll.

-Vi har hatt en kraftig nedgang i tallet på drepte og hardt skadde i trafikkulykker de siste ti årene. Nedgangen i ulykker på vinterføre er aller størst. Vi tror det henger sammen med at flere biler har fått ESP, sier avdelingsdirektør Elisabeth Bechmann i Statens vegvesen, Vegavdeling Østfold

Dårlige dekk
Hun mener vegvesenet og bilførere må gjøre en jobb sammen for å få ned tallet på de alvorlige trafikkulykkene på vinterføre slik at så mange som mulig kan komme trygt fram sammen også på vinterføre.

– Sjåførene må ta enda mer hensyn til at det er vinterføre. Og så må vi i Statens vegvesen fortsette å følge opp arbeidet entreprenørene gjør på vintervegene. Samtidig vil det være positivt for trafikksikkerheten med en raskere utskifting av bilparken slik at de aller fleste biler har ESP, sier Bechmann.

Samtidig minner hun om at det er viktig at bilførere kjører forsiktig på vinterføre i biler med antiskrens slik at ikke sikkerhetsgevinsten går tapt.

– Flere må også ta et kritisk blikk på vinterdekkene. Gode dekk er viktig for å ikke miste veggrepet, sier Bechmann.

Vann som fryser
Hun er bekymret for at snøsmelting på dagen og kuldegrader om natta kan føre til glatte partier på vegnettet.

– Skiftende føre mellom tørr asfalt og glatte partier kan føre til trafikkfarlige situasjoner, sier Bechmann.

Artikkelen fortsetter under annonsen