– Skal det være en sommerdrink, spør bartender Vangjel Cari med sitt bredeste smil, der han står i en bambuslignende hytte på stranda i albanske Saranda og speider utover et speilblankt Jonisk hav. Med sin vennlighet, og med priser som ligger godt under halvparten av hva man er vant til å betale for fargerike paraplydrinker, er det enkelt å takke ja til tilbudet. Det er altså ingen tilfeldighet at charteroperatørene har kastet sine øyne på Saranda og Albania sommeren 2014.
Stadig flere nordmenn reiser til Albania, men sammenlignet med andre europeiske turistland er antall reisende fortsatt lavt. Kanskje noen hundre i løpet av sommeren. Imidlertid vil situasjonen endre seg i årene som kommer. Det er med andre ord viktig å ta steget inn i den albanske verden før masseturismen velter inn over sandstrender, hoteller og restauranter.
I dag har Albania beholdt sin egenart, men ut fra erfaring vet vi at denne viskes gradvis ut etter hvert som utlendingene kommer med sine velfylte bankkonti og kreditt-kort.
Saranda, ligger på sørkysten av Albania, og kalles med rette for den albanske rivieraen. Her ligger milevis med strender og krystallklart, turkisaktig badevann som innbyr til en dukkert selv for de med badeskrekk. Hotellene og restaurantene ligger som en perler på en snor, strandpromenaden er nybygd og palmene vaier i sommerbrisen. Pent og innbydende. Promenaden er som hentet ut fra et prospektkort og kunne i bunn og grunn vært hvor som helst i denne verden. Solrikt, varmt og vakkert som det er. Det er i bakgatene man fornemmer fattigdom, lav levestandard, søpla flyter og kuene går fritt omkring. Fasaden er altså forholdsvis velpolert.
Feriebudsjettet sprekker ikke
Sitt ned, ta en Tirana-øl, en kaffe eller spis en lunsj. Da rives man ut av drømmeverden og hentes inn i den albanske virkelighet, for det finnes ingen andre steder i Europa at halvliteren med øl koster vel 10 kroner og lunsjen koster 30-40 kroner. Middagsregningen for to ligger på 125-200 kroner. Feriebudsjettet sprekker garantert ikke i Saranda.
-Billig for dere, men dyrt for oss, forteller bartender Vangjel Cari, som selv driver bar og diskotek ved siden av byens universitet, men som sper på en lav inntekt med sommerjobb på stranda.
Gjennomsnittslønnen i Albania ligger på 2 500 norske kroner i måneden. Mange tjener mindre og noen få mer. Det sier seg selv at prisene på varer og tjenester må være lav i et land med dette inntektsnivået. Om det måtte være av interesse får pensjonistene i underkant av 1 000 kroner i måneden fra det offentlige. Selv med lavt prisnivå, så må de fleste eldre få hjelp av sine barn – om de er i arbeid – for å få endene til og møtes.
Mye å glede seg over
Det er imidlertid ikke bare de uslåelige prisene som gleder en turist i Saranda- byen som huset kommunistoppene i deres velmaktsdager. Det var hit Enhver Hoxha og hans medsammensvorne reiste på sommerferie, for å nyte sola, badevannet og naturen. Nå er det vår tur til å glede oss over det samme. Saranda har 290 soldager i året og sommertemperaturene ligger på 35 grader. Vannet holder 27-28 grader – akkurat passe til at man kjenner at det våte element kjøler ned en solsvidd, oppvarmet kropp.
Albania utfordrer nabolandene Hellas og Kroatia om turistenes gunst på flere områder. Det albanske kjøkken har åpenbart hentet ideer og inspirasjon fra nettopp Hellas. De albanske kokkene varter opp med mørt lammekjøtt, fetaost og oliven som det skulle være på den beste greske restaurant. Gourmetmaten hører sjeldenheten til, men vanlig, real kost serveres overalt og altså til latterlig lave priser.
Pizzaen er også av ypperste merke, for Italia har også influert albansk kultur gjennom mange, mange år. Den ferske fisken som serveres er nærmest sprell levende og velsmakende, mens fiskesuppene bør man styre unna siden det var kun tynn kraft uten nevneverdig smak. Det er også vanskelig å finne skikkelig god vin. Utvalget av importert vin kommer seg, men Albania er definitivt ikke noe vinland, så typisk bordvin må duge.
Viktige ingredienser
Sol, mat og badevann er alle tre viktige ingredienser for en turist. Den moderne turist ønsker seg ofte noe mer enn dovne dager på en solseng og på dette punktet innfrir også Saranda. Utfluktsmulighetene er mange. Ta lokalbussene eller taxi. Det er muligheter for å leie bil, men da skal være observant og opptre noe mindre aggressivt enn de albanske sjåførene, som ofte kjører i tøffeste laget med sine utrangerte Mercedeser uten skjermer og blinklys. Kvaliteten på bilparken i Saranda varierer fra de nevnte, eldgamle Mercedesene til splitter nye biler av samme merke, samt store BMW ‘er. Bilparken gjenspeiler de store sosiale forskjellene vi finner i landet.
På en høyde litt utenfor Saranda kneiser Lekursi-borgen i all sin prakt. Borgen ble bygd på 700-tallet og var opprinnelig et festningsverk som enten ble bombet eller ødelagt av tidens tann, for dagens borg er forholdsvis nybygd og fungerer som utkikkspunkt og restaurant.
Tre restauranter, med forskjellig prisnivå og menyer, gir de besøkende en unik kveldsstund. Turistmyndighetene i Saranda skryter uhemmet av at solnedgangen i byen er blant verdens vakreste. Vi skal ikke innlate oss på å klassifisere solnedgangen i Saranda, men har ingen vanskeligheter med å fastslå at den var fortryllende vakker. Så flott at Frode Gryttens beskrivelse om solnedgangen («Sola har nettopp stupt i havet, rund og oppsvulmet, som en evig filmklisje») falt oss i hu, der vi satt med våre tre retters middager og overdådige vinglass til en samlet sum av snaue 400 kroner. Kveldene på Lekursi-borgen har kvaliteter i seg langt utover det vanlige.
På UNESCOS verdensarvliste
Det har for så vidt også oldtidsbyen Butrint. En halvtimes busstur fra Saranda ligger en av Albanias fremste turistattraksjoner. Butrint ble grunnlagt av Illyrene og murene rundt byen ble oppført i det fjerde århundre før Kristus. Byen ble erobret av Julius Cesar og Keiser Augustus, før det bysantiske riket tilførte Butrin ufattelig rikdom og tusenvis av innbyggere. I Middelalderen dannet det seg en stor myr i området og byen ble mer eller mindre fraflyttet. Det var den italienske arkeologen Luigi Ugolini som i 1928 gjenoppdaget Butrin. Det ble satt i gang storstilte utgravinger etter den annen verdenskrig og på 1990-tallet – etter kommunistenes fall – fortsatt utgravingene. I 1992 kom Butrin på UNESCOS verdensarvliste.
I 1997 var Albania preget av sterk uro etter nye økonomiske tilbakeslag. Butrin ble plyndret og mange dyrbare skatter ble stjålet, men takket være iherdig innsats fra myndighetene og mange andre ble Butrin nasjonalpark. I dag drives det fortsatt med utgravinger i områdene rundt kapellruinene, amfiteateret og den venetianske borgen.
Spesiell arkitektur
Gjirokaster er det andre stedet i Albania som er funnet verdig en plass på UNESCOS verdensarvliste. Byen er kjent for sin spesielle arkitektur og i tillegg er både kommunistleder Enhver Hoxha og forfatteren Ismil Kadare født i byen.
Strendene i Saranda består for det meste av stein, så badesko er å anbefale. Vel en mil utenfor Sarandas sentrum – på vei til Butrin – finnes imidlertid flotte strender med finkornet sand og en havbunn der badeskoene er overflødige. Stedet heter Ksamil og ut i havet ligger det fire øyer, som de spreke kan svømme over til. Det er også mulig å leie kano eller blir kjørt ut til øyene med båt, for så bli hentet senere. Det finnes mange små, forholdsvis koselige og spartanske restauranter langs de strandkledde buktene. Vær forberedt på at det er i overkant trangt om saligheten alle steder i Ksamil-området i juli og august.
Kulturarv
Nesten samme hvor man befinner seg i Albania dukker det opp bunkerser, militære forsvarsstillinger oppe i åssidene i fjellene. Enhver Hoxta fikk bygd 700 000 slike bunkerser i frykt for å bli angrepet av fiender.
– Besøk oss mens det er billig og vår kulturarv er i behold. Skynd dere, melder bartender, Vangjel Cari og skjenker oss en kaffe og en albansk brandyvariant for en tier. Ikke det minste merkelig at Lonley Planet har utpekt Saranda og Albania til fremtidens ferieland.
