På 60-tallet drømte «Medelsvensson» om bostadsrett og Volvo i garasjen. De fleste fikk drømmen oppfylt, men bilene ble ikke godt ivaretatt. Noen har imidlertid tatt vare på akkurat disse Volvo-modellene.
Rene bruksbiler fra 60-tallet er et sjeldent syn på våre veier i dag. Langt bedre gikk det for den tids luksusbiler, hvor de fleste er restaurert tilbake til original stand. Heldigvis finnes det enkelte Volvo- entusiaster som er kapable til å ta vare på de rimeligste modellene også. Michael Johnsen er en av disse.
Bil fra Sverige
Volvo 142 var selve folkebilen i broderlandet med B 20 motor og manuelt gir, og vår nysgjerrighet våkner når vi ser at Michael Johnsens veteranbil har automatgir.
-Jeg kjenner ikke bilens historie spesielt godt. Jeg kjøpte bilen i Sverige og importerte den selv, for med 87.000 kilometer på telleren var dette et interessant restaureringsobjekt. Det at første eier valgte automatgir var uvanlig den gang. Han var godt opp i årene når han kjøpte bilen, og benyttet den frem til han ikke fikk lov til å kjøre mer. Deretter solgte mannen bilen til sin nærmeste nabo, som benyttet Volvo-en til alderen medførte kjøreforbud for ham også. Det har således vært to tidligere eiere på bilen, forteller Michael Johnsen.
Klassisk motor
1969 var første år motoren B20A på 82 hk eller B20B med 90 hester ble levert og siden automaten er rimelig tungdrevet, ble få modeller med 3-stegs (BW35) automat solgt.
– Dette er en fordel for meg siden bilen blir mer unik blant alle de 59 stk. 500 utgavene som ble produsert i 1969, forteller Michael.
Få gjenlevende
Et lite søk på nettet viser at det finnes 656 stk. Volvo 142 av 1969-årgang igjen på skilt i broderlandet. Svenskene har mistet enda en Volvo etter at Johnsen hentet sin bil til Norge.
– Det er riktig og hvor mange gjenværende med automat finnes det ikke statistikk over. Denne bilen var som tidligere nevnt et godt utgangspunkt, men har gjennomgått en omfattende restaurering.
-Vil det lønne seg å restaurere en typisk folkebil som Volvo?
– Svaret er ja for min del, for jeg er utdannet bilmekaniker og siden jeg la volleyballen på hylla for en tid tilbake ble det mer fritid. Det begynte å klø i fingrene etter noe praktisk å jobbe med ved siden av jobben som Volvo-selger i Fredrikstad. Restaureringsprosjektet har vært ren rekreasjon for min del, men jeg har også møtt på en del utfordringer. Skal man sette bort en slik restaurering til fagfolk lønner det seg nok ikke, men for min del er bilen en ren hobby, forklarer Michael.
På tur
Typisk for denne bilen er at sikkerhetsbeltene må på først. Volvo var som vanlig tidlig ute med sikkehetsdetaljer. Bilbeltet ble ikke påbudt før i 1975 og man ventet helt til 1979 før man startet med å gi bøter i Norge. I Michaels Volvo ser beltene helt nye ut, den nyrestaurerte følelsen finner man i hele bilen. Kjøreopplevelsen er kjent, men dette er første gang vi opplever en så gammel Volvo med automatgir og girskiftene er forbausende myke, men girkassen er tungdrevet og medfører en del høyere bensinforbruk i forhold til manuelt gir.
Michael Johnsen har vært på Vrom treff ved Volvo museet i Gøteborg, og der vekket Volvo-en oppmerksomhet. Faktisk vekker bilen mer oppmerksomhet enn de vanlig amerikanske veteranbilene siden det er så få restaurerte Volvo-er fra 60 tallet i trafikken fortsetter Michael.
Fotografering
Oppmerksomhet får vi også under fotograferingen. En fyr stopper sin bil for å prate og nå begynner jeg å se nærmere på detaljene i bilen som ikke er helt original. Felgene er bare helt herlig, men de ble vel ikke produsert av Volvo, fordi felgene er laget spesielt til bilen.
Donorfelgene ble tatt fra en Peugeot 206 kupé, deretter snudde Michael senteret for bredere felgkant. Krom ringer bestilt på E-Bay til amerikansk bil, da Volvo har standard med 15” felg og disse er 17 tommer. Felgene er lakkert i bilens farge.
Klassiker
Michael har altså sikret seg selve klassikeren fra Sverige. Bilen er like gjennomført under også, dermed vil dette eksemplaret leve i mange år til. 140-serien til Volvo danner en mal for senere bilmodeller. Kasseformen, som medfører god innvendig plass, er adoptert av blant annet VW Golf senere.
Bilen ble tegnet av Volvos norsk-svenske designer Jan Wilsgaard. Volvo 140 ble presentert i 1966 og representerte et stort steg framover i bilutviklingen. God innvendig plass og høy sikkerhet gjorde bilen til en milepæl, som skulle vise seg å lede til den moderne Volvo-bilen. De etterfølgende årene ble grunnmodellen 144 (firedørs sedan) etterfulgt av 142 (todørs sedan) og 145 (stasjonsvogn). Det fantes også en stasjonsvogn med høyere tak som ble kalt Volvo 145 Express.