Allsidig entusiast og humorist

Per Arne Alfredsen og Madelen Furuset benytter flittig Per Arnes 1958 Chevrolet Apache i sommersesongen.

 

Per Arne Alfredsen er humorist og livsnyter. De motoriserete «leketøyene» han kjøper behøver ikke å være i perfekt stand. Det viktigste for Alfredsen er at de brukes. Vi skal forsøke å konsentrere oss om Per Arne Alfredsens 1958 Chevrolet Apache. Han startet ikke med veterankjøretøy interessen tidlig i livet. Først var det sykkel og deretter moped som var flittig brukt i ungdommen.

Sin første tur med bil på egenhånd hadde han imidlertid i meget ung alder. Selv om en Hudson Terraplan fra slutten av…

Av:
Oppdatert:
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Per Arne Alfredsen og Madelen Furuset benytter flittig Per Arnes 1958 Chevrolet Apache i sommersesongen.

 

Per Arne Alfredsen er humorist og livsnyter. De motoriserete «leketøyene» han kjøper behøver ikke å være i perfekt stand. Det viktigste for Alfredsen er at de brukes. Vi skal forsøke å konsentrere oss om Per Arne Alfredsens 1958 Chevrolet Apache. Han startet ikke med veterankjøretøy interessen tidlig i livet. Først var det sykkel og deretter moped som var flittig brukt i ungdommen.

Sin første tur med bil på egenhånd hadde han imidlertid i meget ung alder. Selv om en Hudson Terraplan fra slutten av 1930-tallet ikke var det mest staselige man kunne brife med på veien på 1960-tallet, så var familien i det minste en av de som hadde bil. Men på et område overgår firedørs eldre stolpebiler både det meste av dagens biler, og de biler som var nye på den tiden, nemlig romsligheten. Her var det plass nok til både kropp og bein.

En biltur må ha vært en mye friere opplevelse for lille Alfredsenenn hva det er for dagens fireåringer, der de sitter spent fast i barneseter, sikkerhetsbelter og annet verneutstyr…

 

Første kjøretur

Når bilen sto parkert og det ikke var andre i bilen enn han selv, var det mer enn nok plass for den lille pjokken å boltre seg på. Favoritt aktiviteten var å stå bak i bilen og stupe kråke over ryggen til forsetet, for så å lande i det myke forsetet.

I et av disse krumspringa må han ha vært litt uheldig med frasparket. Det endte ikke i det myke forsetet. Ferden gikk litt lengre, slik at det lille lyse hodet traff dashbordet. Hadde Hudson-en vært som biler flest fra 1930-tallet og hatt starteren på gulvet, hadde guttens stanging i dashbordet kun ført til et par tårer og litt trøst av mamma. Startknappen på denne bilen var ikke på gulvet. Den satt på dashbordet akkurat der hode til lille Alfredsen traff. Når bilen i tillegg stod i gir og tenninga må ha stått på var Alfredsens første kjøretur et faktum.

Turen ble ikke noen langtur. Etter drøye ti meter var det stopp på det lille potetjordet, som naboen hadde anlagt for å spare noen kroner på kostbudsjettet. Der hadde bilen sunket så lang ned, at den stoppet av seg selv. Skaden var heller ikke mer enn at faren kunne rygge bilen tilbake, og rette opp et par potetris hos naboen.

Skadene etter turen var altså minimale, men det var veldig nære den kunne endt både i lokalavisa og statistiker hos veidirektoratet. Et søskenbarn som var noen år eldre var på besøk da Alfredsens første kjøretur fant sted. Hjemme hos han var det hverken bil eller en pappa med sertifikat, så for han var en kjøretur spennende.

Kjøreturene måtte han få med seg flest mulige av når han var på besøk. Derfor hadde han lagt på sprang mot gårdsplassen da han hørte bilen starte. Han har ganske bra fart der han springer tett inntil veggen av uthuset. Rett før han er ved hjørnet av veggen kommer bilen kjørende fra andre kanten. Hverken han eller bilen ville hatt noe mulighet til stoppe, så det var ren flaks at han ikke var et sekund tidligere ute. Heldigvis ble de eneste følgene av turen. En fireåring som satt i bilen og gråt etter endt kjøretur. Han gråt såpass at han slapp kjeft og kun fikk trøst. Likevel skulle det gå noen år før han på nytt la ut på kjøretur alene.

 

1928 Dodge Standard

I voksen alder har entusiasmen for alt motorisert virkelig tatt av. Fokuset er på gamle ting og ikke på nytt uten sjel, er Per Arnes motto.

Dermed ble 1928 Dodge Brother Standard Six handlet inn, dette er faktisk en norsk bil med aner tilbake til 1929 da en malermester i Oslo ble første eier. Veteranhobbyen førte også til frilansoppdrag for bladet Bilklassikere.

– Det hadde i hvert fall ikke norsklæreren på barneskolen trodd, legger Alfredsen til.

 

Selvutnevnt teamleder Alfredsen

Per Arne er også selvutnevnt leder for Team Alfredsen, gruppen er med på alt artig med moped. Han er også en av ildsjelene bak mopedtreffet «Moropeden» som Ise Tur’n & Moped arrangerer. Den årlige «Hjultrefest» med mopedkjøring rundt julegrana ved Aaserud møbler på Hafslund er et av hans påfunn. «Stram Vaier» er et annet høydepunkt i sesongen, der har Alfredsen stilt med de mest fantasifulle kreasjonene.

Herr Alfredsen vekket blant annet oppsikt med en motorisert badebalje han snekret sammen hjemme i garasjen og dermed ble det riksdekkende omtale i media. Siden dette stuntet er det nærmest en forutsetning for han og de andre medlemmene i Team Alfredsen å få medieomtale så fort en mulighet byr seg.

 

Ekte låvebil

Pickup har fått sin renessanse i bilmiljøet. Tilhengere av akkurat denne biltypen skiller seg også i to kategorier, hvor de fleste restaurerer tilbake til nybilstand. Alfredsen tenker motsatt. Han var ute etter en bruksbil med plass til mopeder på lemmen.

Vi traff ham for første gang på parkeringen til vårt lokale bakeri. Denne ekte gårdsbilen med herlig platina man ikke kan kopiere tiltrakk oss som en flue til et fluepapir.

– Bilen sto i Skien, jeg samlet kompisgjengen og de ble med på biljakt for de syntes det er artig å være med på tur. Bilen ble kjøpt inn og vi tok fart på hjemturen en fuktig høstdag. Med varmeapparatet beregnet for California ble det en heltidsjobb med å tørke ruter. Bilen stoppet også, dermed ble den tauet til nærmeste bensinstasjon, hvor vi fylte opp tanken med ny bensin, og dermed startet Chevy-en opp igjen, forteller Alfredsen.

Bilen har startet hver gang siden uten noen for form mekaniske problem. Det er en gammel bil, så helt sikker kan man aldri være. Blant annet ble han litt urolig da det tok vel langt tid før Madelen kom hjem fra utstillingen på OBS plassen 1. mai. Men det viste seg at alt var som det skulle være. Med bilen i hvert fall. Madelen hadde kjørt frem og tilbake i Eidet tunnelen for å nyte lyden!

 

Madelen

– Er du datteren i huset?

– Nei. Per Arne er min «bonussvigerfar». Min svigerfar og Per Arne har vært kompiser hele livet, og svigerfar og min mann er også medlemmer av Team Alfredsen, så når jeg kom inn i familien ble det en ekstra bonussvigerfar i form av Per Arne.

– Jeg bruker bilen når det måtte passe meg og det er blitt en del artige turer. Da jeg handlet på Nordby fikk Pickupen stor oppmerksomhet av en gruppe franskmenn. De var tydeligvis fascinert av hvordan jeg benyttet stigtrinnet til å klatre opp og legge handleposene bak på lemmen. De snakket ikke et ord engelsk, men var flinke til å gjøre seg forstått ved å gestikulere og slik blir det artige historier av, forteller Madelen.

 

Veien videre

Madelen bare elsker Pickup. Helt ukjent med veteranbil er hun dog ikke siden hennes samboer kjøpte en `53 Bel Air for konfirmasjonspengene og har brukt nesten hele livet på å restaurere denne. Det ser ut til at de koser seg sammen når vi er på vei for å finne et sted å fotografere. Madelen kjører og Per Arne forteller historier rundt samlingen med mopeder og rariteter i garasjen.

– Skal denne bilen restaureres ?

– Nei, bilen er «original låve bil». Støtfangeren bak forsvant for mange år siden og eieren hentet bare en ny på nærmeste bilskrot. Den passer selvsagt ikke, det er akkurat en slik bil jeg var ute etter siden jeg liker gamle ting med historie rundt. Det er ikke så viktig med blankt krom og lakk, denne bilen er helt i min stil. Kjettingen på baklemmen har slitt av lakken, det er merker etter hardt arbeid på gården.

-Nå er det mange som faktisk bruker en enorm arbeidsinnsats på å lakke rustfrie Pickup-er for at de ser gamle ut. Denne bilen er ekte og det er slik jeg liker det.

– Har du gjort arbeid på bilen siden du kjøpte den ?

– Ja, jeg har montert en øl-opptrekker ved stigtrinnet til lemmen. Tenkte at det var praktisk siden jeg håpet at gutta i Team Alfredsen ville sitte bakpå. Ellers overveide jeg å vaske frontruten, men siden den er originalt møkkete lar jeg være, forteller Per Arne, som alltid svarer med en humoristisk vri.

 

 

Vi kan lage veksler på et gammelt ordtak: Ute på tur i gammel pickup, aldri sur, kan passe godt til sinnsstemningen når Per Arne Alfredsen og Madelen kjører 1958 Chevrolet Apache.

 

Denne løsningen på forhjulsdrift har vi ikke sett tidligere.

 

 

Naturlig nok har det blitt samlet et rikholdig utvalg av mopeder i årenes løp, kjekt å ha for å reise Ise Turn & moped treff.

 

 

Garasjen er full av rariteter, motorisert badestamp er unik og et godt eksempel på Per Arnes humoristiske side.

 

 

Amcar interessen startet med en 1928 Dodge Standard, på veggen i garasjen henger det også et gammelt bilde av brødrene Dodge.

 

 

 

 

Artikkelen fortsetter under annonsen