Opp gjennom historien har det vært et titalls forsøk på bilproduksjon i Norge. Nå hedrer Posten fire av dem som satte spor i historien.
Bilproduksjon er en del av norsk industrihistorie som er lite kjent, men Norge kunne faktisk fått en av verden første bilfabrikker. Dessverre hadde ikke østerdølen Paul Henning Irgens penger til å realisere sin drøm i 1883. Etter Irgens kom mange norske innovatører, ingeniører og oppfinnere som satset alt på å realisere drømmen om en norskbygget bil.
– Frimerkeserien «Den norske bildraumen» er en hyllest til alle dem som hadde pågangsmot og kunnskap nok til å prøve å bygge en ny norsk industri, sier kommunikasjonsdirektør Elisabeth Gjølme i Posten.
Sammen med Norsk Vegmuseum har Posten valgt ut fire norske biler som nå blir frimerkemotiv.
Mustad Giganten fra 1917 var forut for sin tid, med plass til 12 personer og sving på fremste bakaksel (som dagens busser og lastebiler). Bilen kunne også jekke seg selv opp ved hjulskifte.
Bjering fra 1921 ble laget smal fordi snøbrøytingen av norske veier var så dårlig at det var vanskelig å komme fram. På vinteren kunne man bytte ut forhjulene med meier.
Troll ble produsert i Lunde i Telemark fra 1956, som en av de første bilene med karosseri i glassfiberarmert plast. Det ble produsert til sammen fem biler før fabrikken gikk konkurs i 1958.
Think var den første norskproduserte bilen med en viss suksess, elektrisk drevet og med karosseri i plast og aluminium. Det ble laget litt over 1000 eksemplarer av modellen Think City fra 1999-2002.
– Alle disse bilene er eksempler på fremragende nytenking, og da de kom på veien var de langt forut for sin tid, sier museumsdirektør Geir Atle Stormbringer.
Frimerkene ble presentert av vegdirektør Terje Moe Gustavsen på Vegmuseet ved Hunderfossen 7. oktober. De kan brukes på brev opp til 20 gram i Norge.