Norge bør bygge ut og ruste opp riksvegnettet over hele landet til å holde en god standard. Investeringskostnadene er beregnet til 1000 milliarder kroner fram til 2050.
– Det er et stort gap mellom dagens standard og det vegnettet vi bør utvikle på sikt, sier fungerende vegdirektør Lars Aksnes.
Statens vegvesens riksvegutredning omfatter åtte korridorer som er inndelt i 18 ruter på riksvegnettet med et tidsperspektiv fram til 2050. Rapporten handler om hvordan vegnettet bør bygges ut for å tåle forventet økning i trafikken.
Nytten av bedre og sikrere veg
Investeringene i vegnettet vil gi betydelig gevinster for trafikantene. Samfunnet vil spare 450 milliarder kroner i transportkostnader på et vegnett som holder god standard. De foreslåtte vegutbyggingene reduserer reisetidene med totalt 17 timer på riksvegrutene. Besparelsene i reisetid er størst der en bru eller tunnel erstatter en ferjebindelse.
500 km kollektivfelt
Riksvegmidler i byområdene skal sikre en kraftig utbygging av kollektivfelt og gang – og sykkelareal. Det er behov for å femdoble strekningene med kollektivfelt langs riksvegene. Dette innebærer en utbygging av 440 km kollektivfelt. I dag utgjør kollektivfeltene langs riksvegene 90 km. Kostnadene er anslått til 40 milliarder kroner.
Gang- og sykkelvegnettet langs riksvegene er i dag 2150 km. Det bør fordobles i et 30-års perspektiv, hvorav om lag 20 prosent er oppgradering. Det må også satses på omfattende oppgradering av holdeplasser og knutepunkter, samt utbygging av innfartsparkering.
Skredsikring
Utfordringene med å sikre et forutsigbart vegnett kan bli større med et våtere klima. Dette kan gi seg utslag i flere skred og stengninger. Vegvesenet har identifisert 195 skredpunkt med høy eller middels stor fare for skred. Det er et mål at disse kjente punktene skal være sikret i løpet av 30 år.
Trafikkulykker
37 prosent av ulykker med drepte og hardt skadde skjer på riksvegene (tall for 2008-2013). Møteulykker og utforkjøringsulykker dominerer. Personskadeulykkene på riksvegnettet koster samfunnet 7,6 milliarder kroner i året.
Fra 2018 til 2050 bør det bygges 1200 km firefelts veg og om lag like mye to/trefelts veg med midtrekkverk.
FAKTA
Riksvegene
Riksvegnettet er 10.433 km og har nesten halvparten av trafikken. Riksvegene er pulsårene i det nasjonale vegtransportsystemet, som binder byene og landsdelene sammen og knytter Norge til nabolandene. 11 prosent av riksvegnettet har mer en 12.000 kjøretøy i døgnet. 67 prosent av vegnettet har mindre enn 4000 ÅDT.
Riksvegnettet i 2050
- 1 990 km firefelts veg
- 1 440 km er to- og trefelts veg
- 4 250 km er tilrettelagt for gående og syklende
- 550 km er kollektivfelt/sambruksfelt
- Alle holdeplasser og knutepunkter er universelt utformet
- Vedlikeholdsetterslepet er fjernet
- Hele riksvegnettet har gul midtlinje
- Skredutsatte strekninger med høy og middels risiko er sikret
Tallgrunnlag
Det understrekes i rapporten at det er betydelig usikkerhet om kostnader og beregnet nytte på investeringer som ligger langt fram i tid. Men det gjort grundig kartlegging av standarden og utviklingsbehovet for alle de 18 rutene som riksvegnettet er delt inn i. Beskrivelse av hver rute ligger i utredningen.